Er digitale musikktjenester kun for de yngste?

November 30, 2014

 

Fråtser de yngste generasjonene i alle de forskjellige digitale musikktjenestene, tilbudene og mulighetene, og klarer eldre generasjoner å benytte seg av de alt dette? 

 

Dette innlegget har som mål å gå nærmere inn på hva som er forskjellene mellom hvordan digitalt innfødte og digitale immigranter konsumerer musikk.

 

Et spørsmål som forsøkes belyst innledningsvis er hvem som er de digitale innfødte og hvem som er de digitale immigrantene. Ut fra dette kan vi videre belyse forskjellene i forhold til hvordan de nyter musikk. Dette kan være forskjeller som i stor grad har påvikret, og kan påvirke musikkindustrien! 

 

De digitale infødte og imigrerte.

De fleste beskrivelser og definisjoner på digitalt innfødte viser til mennesker som er født etter at PC’n gjorde sitt inntog, og som har nyttiggjort seg av digital teknologi gjennom oppveksten.    

På Wikipedia som er et nettbasert leksikon, og hvor alle registrerte brukere kan bidra med innhold, finner vi denne beskrivelsen av digitalt innfødte:  

«The term digital native can be used to describe people born after 1980, when social digital technologies, such as Usenet and bulletin board systems, came online. Digital natives are characterized as having access to networked digital technologies and the skills to use those technologies. Major parts of their lives and daily activities are mediated by digital technologies: social interaction, friendships, civic activities, hobbies. And they’ve never known any other way of life» Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_native

 

Digitale immigranter vil da naturlig nok være de som er født før man kunne bruke digital teknologi gjennom oppvekst, men som har tatt dette i bruk på senere tidspunkt i livet. De kan nok også være født tidlig nok til å ha kunne tatt i bruk disse mulighetene i oppveksten, men som ikke har gjort det før senere i livet.   

På nettsiden til Oxford Dictionairies finner denne definisjonen av digitale immigranter: «A person born or brought up before the widespread use of digital technology:

chances are many digital immigrants will find managing online privacy a daunting prospect» Kilde: http://www.oxforddictionaries.com/definition/english/digital-immigrant

 

En hypotese som kom frem under arbeidet med dette innlegget er muligheten for at det kan finnes store forskjeller også innenfor hver av disse to hovedgruppene. Dette kan påvirkes ved at det lanseres helt nye produkter, som i følge produsentene noen ganger "forandrer alt", og som igjen kan skape skille mellom generasjoner. At det også i teorien kan være svært stor forskjell på hvordan de bruker verktøyene ut fra interesse, stiller spørsmål ved om det er store forskjeller i praktisk bruk innenfor hovedgruppene digitalt innfødte og digitale immigranter.  

Nye produkter gir stadig nye muligheter, både innen software og hardware. Det kan være f.eks. telefoner og mp3 spillere som har attributter som tilbyr mye av det samme som en datamaskin, eller som også kan overgå enkelte datamaskiner i ytelse. Nye produkter har også vært nettbrett, avanserte spillkonsoller og nylig klokker. 

Med null tilgang til verktøy vil ingen kunne bli verken digitale innfødte, eller digitale immigranter. For barn og unge som har tilgang, men som vokser opp med utdaterte verktøy og applikasjoner, eller uten tilgang på internet, vil det kanskje være så hemmende på læring, interesse og utvikling at de vil få helt andre bruksmønstre en de med god tilgang, eller miste interessen. Forskjellene på det de bruker kan bli så store at når de endelig får tilgang på dagens verktøy og applikasjoner, at de i praksis er digitale imigranter de også. 

 

 

Forskjellige forbruk og vaner mellom digitalt innfødte og digitale immigranter i forhold til musikk.

I delen av definisjonen av digital natives på Wikipedia som viser til digitalt innfødtes aktive bruk av Usenet og bulletin board systems, henvises det her til fildelingsprogrammer. Dette kan være relevant i forhold til hvordan musikk konsumeres, deles og hvilke holdninger som oppstår. Digitalt innfødte, spesiellt de som er født noe senere en 1980 som wikipedia henviser til, har fått fildeling og tilgjengelighet inn med morsmelka i tenårene. 

Dagens trettenåringer ble født i 2001. Samme år lanserte Apple versjon 1.0 av iTunes. Når dagens trettenåringer var blitt 3 år kom oppstarten av The Pirate Bay, hvor man etter hvert kunne laste ned enorme mengder av musikk, film, dataspill, programvare m.m. Helt gratis og ganske enkelt, selv om mange vil hevde at det er feil og uetisk. Når de samme trettenåringene var blitt 5 år ble YouTube lansert hvor man kunne få tilgang på voksende mengder musikk og video av forskjellig slag. Før alt dette fantes det som kjent allerede andre utbredte fildelingsnettverk, der Napster var en av de første store.  

Både iTunes, YouTube The Pirate Bay ol. har ved sin populæritet utvilsomt preget vaner, holdninger til rettigheter og bruk. De har preget utviklingen av hva som forventes av brukeropplevelse hos konkurrentene og på lignende tilbud og tjenester. Dette har selvfølgelig også preget utviklingen og konkurransen av slike tjenester. Dette kan i stor grad ha bidratt til en ny konkurannsesituasjon for de fysiske formatene som CD og DVD, som tidligere var markedsledene.

Poenget med denne oppsummeringen var ikke å tydliggjøre banebrytende digital historie, men å sette dette i sammenheng med at mange av dagens tenåringer har hatt de nevnte tjenestene og tilbudene tilgjengelig fra sine første museklikk. Det er dette de kjenner, og de har ikke opplevd det som kom før i motsettning til de digitalt immigrerte. 

Dette kan videre i stor grad påvirke at digitalt innfødte er forskjellige fra digitale immigranter ved at de har et mer liberalt syn på å dele eller laste ned innhold, fremfor å kjøpe. De vil være vant med å finne frem til tilgjengelige alternativer, og sikkert fra over hele verden.

De vil være også kunne være godt vant med å nyttiggjøre seg av forskjellige nettverk, da de også er vokst opp med aktiv bruk av bl.a. FaceBook og avdøde MySpace. 

Vel og merke, om de er digitale innfødte som ut i fra deffinisjonen på Wikipedia. 

 

Å finne statistikk på hvordan musikk konsumeres av digitalt innfødte versus i forhold til digitalt immigrerte viste seg å være en større utfordring enn først anntatt. Flere søk på Google resulterte ikke i ummidelbare funn som kan underbygges på en faktabasert måte. Siden dette innlegget er en innleveringsoppgave i et studie, er det hverken tid eller ressurser til en så dyptgående undersøkelse med å finne nøyaktig oversikt og statistikk. Allikvel forsøkes emnet belyst ut fra pensum, og ut fra forståelse av enkelte interessante funn. 

 

Konturene av digitalt innfødte som beskrevet over kommer frem i bl.a. denne undersøkelsen fra European Technographics* Media, Marketing, And Social Computing Online Survey, Q3 2010. Her ser vi noen funn i forhold til at valg av musikk-app forandres ved forskjellige alderstrinn. Dessverre blir det veldig mange variabler kun med denne informasjonen, men den kan i det miste brukes som et utgangspunkt for videre analysering.  

CD og radio føres her merkelig også opp under forkortelsen applikasjon, som kan være noe misvisende. Poenget er hva de velger, det kommer tydelig frem at de som er over 25 år har som førstevalg å komsumere musikk gjennom CD og radio. De omtales som analog generation, noe som ikke forteller om de er digitale immigranter eller ikke. Det kan alikevel være svært mange digitale immigranter over 25, eller ikke.  

Her vises det også til en transition generation som foretrekker iTunes, og BitTorrent som er det samme som fildeling mellom forskjellige brukere. Flere i såkalt transition generation kan ut fra alderen på 16-24 år være født etter 1980 dermed også være digitalt innfødte.. Derimot viser undersøkelsen til at de som er mellom 12-15 år i 2010 er digitalt innfødte, og at de foretrekker YouTube og mobiltelefon. Men er de digitalt innfødte bare fordi de er 12-15 år? Dette sier ikke noe om at de har vært aktive brukere av digitale tjenester gjennom oppveksten.  

 

 

 

 

Utfra oppsummeringen om dagens tenåringer i kontekst av utviklingen til iTunes, The Pirate Bay og YouTube m.f. kan man alikevel antyde at det er viss sammenheng.

Om det hadde vært slik at digitalt innfødte kun velger YouTube og etterhvert fildelling og iTunes, er det da fordi de er oppvokst med aktiv bruk av data, andre verktøy og digitale tjenster, og kun fordi at de er blitt så teknisk flinke til å betjene alt dette?  Det er i hværtfall hevet over enhver tvil at man ikke må være svært datakyndig for å gå på YouTube med en mobiltelefon. 

 

En oppfattelse som har blitt forsterket under arbeidet med denne analysen er at det ikke nødvendigvis må være tekniske ferdigheter som er de viktigste forskjellene mellom innfødte og immigranter! Heller at innfødte bruker og utnytter mulighetene på nettet annerledes! Dette kan også være holdninger til rettigheter, som også preger digital adferd. Dersom innfødte i tillegg behersker verktøyene effektivt, eller mer effektivt, vil dette mest sannsynlig gjøre forskjellene til immigranter enda større! 

 

I boken "Den Digitale Økonimen" av Arne Krokan vises det på side 170 til et eksempel hvor en kommende konfirmant ønsket seg sykkel. Han ønsket en sykkel som overgikk budsjettene for konfirmasjonsgave, men han fant en løsning hvor han kjøpte delene løst fra forskjellige steder på nett, og senere satt dette sammen til en sykkel, og betalte langt under det en tilsvarende sykkel ville kostet i butikk. Dette eksemplet illustrerer nettopp hvordan en digitalt innfødt kan tenker og finne løsninger.   

 

Vil da forskjellene til digitale immigranter være alle motsetningene til denne tankegangen? 

Uansett vil man trenge noe grunnleggende forståelse av data og internett for å kunne ta i bruk digitale netttjenester. At barn og unge lærer raskt skal ikke dette innlegget gå i dybden på. Jeg har valgt å ta i betraktning at de lærer raskt, men at at unge også har manglende erfaring på enkelte områder, som eldre generasjoner kan dra nytte av. Eldre generasjoner har også generellt mer ressurser enn yngre, og kan ha større mulighet til å kjøpe seg til de mest effektive verktøyene. Et annet spørsmål er hvor mange som gjør dette i praksis. 

 

Konklusjonen blir at immigrantene kan ha begrensede tekniske ferdigheter, men kanskje aller viktigst, en annen holdning og mentalitet til å bruke digitale tjenester og muligheter.

I definisjonen vi fant hos Oxford Dictionairies innledningsvis, ble det trukket frem at "chances are many digital immigrants will find managing online privacy a daunting prospect"

Dette kan videre gjøre de mindre tilbøyelige til å handre på nett, abbonere på strømmetjenester, eller gjøre nytte av musikk igjennom sosiale medier.  Det er nok heller ikke hånd hanske å bruke fildelingstjenster gjennom nettverk, eller benytte andre spesialtipassede nettsteder for musikk som krever innlogging.  

 

Utfordring for musikkbransjen i forhold til dette. 

Om forskjellene mellom nettvanene til digitalt innfødte og digitale immigranter er så store, byr dette på åpenbare utfordringer i forhold til hvordan musikktjenestene skal selges. At så mye kan ses direkte og indirekte på YouTube, Vimeo med flere, eller på sosiale medier, eller høres gjennom tjenester som SoundCloud, Mixcloud, Bandcamp e.l. skaper utfordringer for hvordan bransjen skal møte dagens digitalt innfødte og kommende generasjone! Nevnte tjenester er alle velkjent territorium for digitalt innfødte.

Alternativer som strømmetjenester til f.eks. Spotify eller Wimp, vil måtte nå alle type brukere, både innfødte eller immigrerte, men også med forskjellige preferanser, ferdigheter og kunnskap. En utfordring i forhold til dette vil være at hver enkelte tjeneste skal nå alle disse forskjellige brukerne på en og samme nettside eller applikasjon. Dette kan også gjelde digitale nettbutikker som f.eks. iTunes, Juno Download, Beatport, Traxsource med flere. 

Alle disse tilbudene bør i teorien helst være så gode at de overgår alternativene, og i tillegg overgå fordelene med P2P-nettverk. Fildeling har lenge vært et betent tema og store mengder musikk deles, i steden for og kjøpes, eller strømmes. Å forby fildeling vil være vanskelig i praksis da det også brukes til å dele media som ikke kan regnes for ulovlig å dele. Musikk deles også på nettsider som enten peker til en torrent, eller til en one-click-hosting tjenester som f.eks. Rapidshare, som har blitt stengt ned. Opplastinger på YouTube kan også vanskelig forbys, så langt man ikke skal stenge hele YouTube. Her er det er tilgjengelig for alle å legge ut sin video. De kan legge ut andres musikk, men med egne bilder eller video. Plateselskapene kan få dette fjernet, men det vil i praksis være en umulig jobb da det kan lastes opp på nytt, og igjen og igjen.  

 

Tross alt, vinylsalget er økende og spesiellt blant de yngre, men de kjøper nok vinylen på nett!? 

 

Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now