Effekten bak 1350 millioner aktive brukere i et nettverk

December 17, 2014

Det finnes flere fordelaktige konsekvenser ved å utnytte effekten i et digitalt nettverk. Både for en vanlig bruker, for en aktør med kommersielle interesser, for de som vil fremme et budskap og for de som har tilrettelagt for at nettverket skal fungere.

 

Dette blogginnlegget gir deg innledningsvis en innføring i hva digitale nettverkseffekter egentlig er, hvordan de virker og hva som er de største konsekvensene av effekten. 

Videre ser dette blogginnlegget på Facebook sin vekst og utvikling, og forsøker gjennom dette og ytterligere belyse hvor ekstremt kraftig digitale nettverkseffekter kan være.   

 

 

Hva er digitale nettverkseffekter og hvordan virker de?

Nettverkseffekter begynner først å oppstå når et nettverk oppnår fordeler ved at nye brukere legges til.  

Skype kan være et godt eksempel. Dette er en online tjeneste for samtaler og meldinger mellom registrerte brukere. Dersom en ny bruker registrerer seg på Skype, så oppstår det et gode for de andre som allerede er registrerte brukerne, ved at det blir en til som kan nås gjennom dette nettverket. Så langt den nye brukeren er og forblir en aktiv bruker. En tjeneste som Skype er kun en variant av en digital nettverkstjeneste. Digitale nettverkstjenester kan også være forum, nettverk for fildeling og sosiale medier for å nevne noen. Men det kan også være nettbutikker og programvare, dersom det er lagt opp til interaktivitet mellom brukerne.

Hvis en tilkommende bruker derimot ikke er aktiv i nettverket vil det i stedet oppstå det som kalles en nettverkseksternalitet, i stedet for en nettverkseffekt.  

I boken ”Den Digitale Økonomien” av Arne Krokan (2013) finner vi følgende om skillet mellom nettverkseffekter og nettverkseksternaliteter på side 109.

”I litteraturen skilles det ikke tydelig mellom nettverkseffekter og nettverkseksternaliteter. Men en kan skille mellom disse ved å si at nettverkseksternaliteter oppstår ved en fordel andre brukere i nettverket får, bare ved at jeg er deltaker, mens nettverkseffekter også fordrer at jeg er aktiv deltaker i nettverket og at jeg bidrar til det som etter hvert er blitt kalt nettets delingskultur”

 

Metcalf's law

Konsekvensen innledningsvis ved at medlemmene i et gitt nettverk vil få fordeler ved at det kommer en ny aktiv bruker som de for eksempel kan ringe til eller dele erfaringer med, illustrerer nok egentlig kun toppen av et isfjell.

 

Det interessante er at om man tilrettelegger for et nettverk og det øker fra for eksempel kun 5 til 12 brukere så øker ikke det ikke bare med 7 nye muligheter for hvem som kan kontakte hvem, men med 56 muligheter for hvem som kan kontakte hvem. Jo flere brukere som kommer jo voldsommere vokser antallet muligheter for kontakt mellom brukerne. Dette kalles Metcalf’s Law. Ved å klikke denne lenken kan du leser mer om dette.

 

 

Increasing returns

For aktører som tilrettelegger for et nettverk, eller drar nytte av et nettverk kommersielt, kan det oppstå en svært viktig konsekvens som kalles for ”increasing returns”.

Enkelt forklart er begrepet increasing returns noe som oppstår

etter at produksjonskostnadene er dekket, og at omsetning utover dette hovedsakelig blir til fortjeneste, og deretter kun vil kreve minimalt med transaksjonskostnader. 

Noen ekstra utgifter vil naturlig nok kunne komme i forbindelse med teknisk vedlikehold, flere som kanskje må sende ut varer, behandle regnskap og lignende. Dette vil allikevel kun være en liten del av kostnadene, sammenlignet med kostnadene ved å lansere noe helt nytt.

Increasing returns kan oppstå gjennom flere flere typer digitale tjenester. Det kan både være etter at man har produsert et nettsted som skal tilrettelegge for et nettverk, eller det kan være gjennom salg av for eksempel digitale musikkfiler eller programvare.

Så fort kostnadene ved å produsere musikkfilen eller programvaren er tjent inn, så vil det meste av omsetningen etter dette være overskudd.  

 

Dette emnet belyses også her, og sammen med videre konsekvenser for nettverkseffekter, i Arne Krokan sitt blogginnlegg ”Nettverkseffekter og increasing returns – hva skjera?”

”Konsekvensene av nettverkseffekter og increasing returns er at noen tjenester vokser mer enn andre, og blir det en kaller naturlige monopoler. Eksempler på slike tjenester i Norge er Finn og globalt Facebook. Dette er digitale tjenester som er bygd slik at kostnaden ved å betjene en kunde til (grensekostnaden) er svært lav, i praksis tilnærmet null. Derfor kan også tjenesten skaleres opp med svært lave kostnader, selv om en må investere i ekstra kapasitet for å betjene veksten.

Her kan du lese hele dette innlegget.

 

 

Den lange halen

En annen viktig mulig konsekvens vil være å utnytte den lange halen som det ble skrevet om i forrige blogginnlegg, da både brukere og annonsører kan spre lenker der det er relevant. Dette blir det som kalles smarte tjenstester pga. muligheten til å skape viral spredning.

_

 

Konsekvensene med Metcalf’s law, increasing returns, den lange halen og smarte tjenester vil være noe som er særpreget for digitale nettverkseffekter sammenlignet med hvordan nettverkseffekter virker utenfor den digitale arenaen, og før den digitale arenaen oppsto.

 

I sammenheng med merkevarebygging er også nettverkseffekten svært interessant. Nirvana for en merkevarebygger er nettopp å skape en aktiv relasjon brukere seg i mellom, men samtidig mellom brukere og tilbyderne av et merke. 

 

 

Hva har nettverkseffekter hatt å si for Facebook sin vekst og utvikling?

Ovenfor i dette innlegget har det med vilje blitt skrevet ”å tilrettelegge for et sosialt nettverk”, fremfor ”å starte et”. Det er en viktig grunn til akkurat dette.

En næringslivsleder spurte I 2009 grunnleggeren av Facebook Mark Zuckerberg følgende spørsmål: “Hvordan kan min bedrift starte et eller opprette, eller danne et sosialt nettverk for våre kunder og partnere på samme måte som det Facebook har dannet et nettverk av, og stort sett veldig mange av i hele verden?”

På dette skal Mark Zuckerberg ha svart:  “Nei, det kan du ikke. Du klarer ikke å starte et sosialt nettverk. Sosiale nettverk de finnes allerede fra før, og folk gjør det det de allerede vil gjøre. Det du må fokusere på er å gjøre det enklere for dem å gjøre det de allerede gjør”.

Det er nettopp dette Mark Zuckerberg har gjort med Facebook. 

Det er på flere måter lagt så godt til rette for at denne sosiale mekanismen skal fungere at det har blitt en naturlig del av samfunnet. Det er for nesten absolutt alle typer mennesker i nesten alle aldre, men som allikevel vil kunne ha svært ulike motiver for å delta på Facebook.

De fleste forbinder nok ikke Facebook med teknologi, men heller som en naturlig møteplass som har blitt en helt vanlig del av hverdagen. Så bra er det tilrettelagt.

Dermed har det også blitt dannet grupper der man kan dyrke forskjellige interesser og behov på en naturlig måte.

Og det blir automatisk tilrettelagt for egne nettverk innen nettverket. I enkleste form er dette hvem man har som venner. Alt i alt så foregår det meste akkurat som i samfunnet. Forskjellen er at det her foregår på skjerm og at det er svært enkelt og brukervennlig.

Dette ser brukere fordelene ved å nyttiggjøre seg av.

 

Selv om kanskje ikke så mange av brukerne helt vet hva, eller alt, som ligger i  begrepet nettverkseffekten, så er det denne de og Facebook drar nytte av i praksis. Så enkelt som at de får effekten av det er mange aktive brukere og de blir flere, fordi det er så godt tilrettelagt at folk skal få gjøre det de allerede gjør, bare enklere og hos Facebook.

 

Med tanke på hvor mange aktive bruker facebook nå har så skjønner man at det også er vanedannende.  Facebook lagt det opp slik at man må være pålogget for at man skal få se for eksempel bilder fra en fest man var på. Eller for å svare på en melding. Andre virkemidler Facebook har brukt for å holde brukerne aktive og pålogget er bl.a. notifikasjoner på mail om venners bursdager, likes, kommentarer på dine og andres poster. En nyhetsfeed som skal være mest relevant for deg og forslag til nye venner som du kanskje kjenner har også bidratt til å holde brukerne aktive.  

Facebook tilbyr også en hel del andre digitale tjenester som man tidligere måtte gjøre gjennom andre aktører. Et eksempler på dette er å sende meldinger gjennom Facebook fremfor å bruke e-post, sms, Microsoft Messenger og lignende. Et annet eksempel er aktivitet på digitale forumer som tidligere var på egne nettsider, nå i steden kan foregå på Facebook gjennom grupper og pages. Disse kan brukes til alt fra skole til jobb til hobbyer med fler. Noe som har resultert i at forumer som tidligere var populære nå har stoppet opp.

Et siste eksempel på at Facebook har overtatt for andre digitale tjenester kan være at enkelte, kanskje mest mindre aktører, ikke ser behvovet for en hjemmeside men i steden velger en Facebook page eller gruppe til sitt for eksempel band eller utested. 

Et viktig poeng med disse eksemplene er at det er lettere for de fleste å benytte slike digitale tjenester via Facebook, enn gjennom andre aktører. Og dersom man først velger å bruke en annen aktør kan du bruke denne ved å nettop logge på gjennom Facebook. 

Dette var kun noen få eksempler på hvordan Facebook forsøker å holde deg aktiv. Og vanene ved å være ofte pålogget styrker igjen videre nettverkseffekten for alle.

 

I dag, mens dette innlegget ble skrevet var følgende oppført på denne undersiden til facebook. 

”1.35 billion monthly active users as of September 30, 2014”

Dette er altså ca. 1350 millioner bruker over hele verden når man regner om fra en Amerikansk billion slik det vises til i denne utregningen her.

Ut fra disse tallene kan man også si at nettverkseffekten har virket ekstremt kraftig for Facebook. Og svært raskt, da det hele startet for kun ca. 10 år siden med en liten gruppe studenter på Harvard.

 

Der det er mange mennesker, der kommer også aktører med kommersielle hensikter. Nettopp gjennom disse aktørene kan Facebook tjene penger.

Med tanke på den fordelaktig effekten av increasing returns, vil dette utgjøre enorme ressurser som Facebook videre kan bruke for å legge enda bedre tilrette for at nettverkseffekten skal virker.   

Facebook tjener de fleste pengene ved å tilby forskjellige former for annonsering. En stor fordel for annonsørene er at annonsene kan plasseres til utvalgte brukere ut i fra bl.a. alder, kjønn geografi, og interesser. Alt dette finner algoritmene  til Facebook ut slik at kan brukes kommersielt.

På denne siden kan har du mulighet til å lese mer om hvordan annonsering på Facebook fungerer. Klikk her for å lese mer. 

 

Nettsiden til ReadWrite er kun en av mange hvor man finner samme forkalring på hvor pengene til Facebook kommer fra.

“The majority of Facebook's business is advertising: Those little ads on the right side of the Facebook screen.”

“The rest of Facebook's business is payments and "other fees": Mostly selling Facebook credits, which people use in games like FarmVille.”

Her kommer det altså også frem at Facebook tjener noe penger på gjennom betalinger gjennom salg av ”credits” til spill spill. 

Her kan du lese hele artikkelen

 

Disse talene fra 2013 som ble funnet hos Business Insider viser at denne utviklingen har fortsatt.

 

Kilde: http://www.businessinsider.com/facebook-q4-2013-earnings-2014-1

 

Avslutningsvis står et viktig ubesvart spørsmål igjen for artikkelforfatteren. Vil økningen av brukere og inntjening hos Facebook fortsette eller stagnere, og evt. hvorfor. En teori som dukket opp er at det kan komme en helt ny aktør som legger enda bedre til rette slik at alle brukerne flytter til et nytt sted. 

 

Please reload

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now